Phnom Penh, Sihanoukville og tanker om å reise hjem

Den siste uka i Kambodsja brukte vi på å se Phnom Penh (hovedstaden) og feristedet Sihanoukville. Litt bilder fra disse to stedene: 

Lyst på en gresshoppe?

Eller en edderkopp? Vi hadde litt av hvert å velge mellom på stoppene til bussen fra Siem Reap til Phnom Penh. 

Marked i Phnom Penh. Kjempekoselig å tusle rundt her!

En av templene i Phnom Penh. Imponerende å se sansen for detaljer i denne kulturen - hele innsiden av tempelet var dekket i spennende malerier. 

Apropos sans for detaljer... Vi besøkte the Royal Palace i byen, et kompleks av mange veldig imponerende og spennende bygg! Noen av byggene inneholdt en helt svimlende sum av verdier. For eksempel det ene tempelet som hadde fliser av sølv. Til sammen på hele flisebelegget i det ene bygget fantes det rundt 7 tonn med sølv! Andre tall på mengde diamanter og gullstatuer husker jeg ikke, men det var helt sprøtt når guiden vår fortalte oss det. 

Det var derimot ikke bare en ren fornøyelse å se turistattraksjonene i Phnom Penh. Et sted vi besøkte het Tuol Sleng Genocide Museum - Tuol Sleng Folkemordmuseet. Det var i det hele tatt en veldig uhyggelig plass å besøke. Dette er et bilde tatt fra midt på plassen på det som tidligere var en skole. Under Røde Khmer-regimet fra 1975 - 1979 ble det derimot brukt som en oppholdsplass for politiske fanger, og et tortursenter for disse. Det som gjør det hele så veldig grusomt er at så mange av alle de tusen fangene aldri hadde gjort noe galt. Av frykt for spionasje og organisering av motstandsbevegelser mot regimet, ble enhver med den minste mistanke for et slikt arbeid fengslet, tortureret og til slutt drept. Og dette på toppen av at levevilkårne til beboerne i landet var veldig vanskelige i utgangspunktet. Alle, uansett bakgrunn, var nødt til å jobbe med jordbruk på bygdene i en slags arbeidsleir-aktig måte. Forsøket på å være selvforsynt, endte blant annet i stor mat- og medisinmangel. Tenk den tilstanden i landet - alle dens borgere blir tvunget til å arbeide på landsbygdene, det finnes lite med mat og medisiner, og på toppen av det hele blir helt tilfeldige, uskyldige mennesker torturert og drept. Og dette er ikke verket til inntrengere eller krig, men til ens egne borgere (Røde Khmer-styret bestod av folk fra Kambodsja selv)... Helt uvirkelig.

Her er et av de mange rommene som ble brukt til å torturere fangene i (ikke oppholdsrom altså, tross sengene. Oppholdsrommene var enten knøttsmå eller store rom hvor folk lå tett i tett).  Da Røde Khmer-regimet falt april 1979, ble det funnet mange døde mennesker i disse torturrommene. På veggen kan du se bilde av den siste mannen som ble torturert og drept i dette rommet...

Reglene som fangene måtte følge.

Dette blogginnlegget blir veldig trist, men det var dessverre de faktiske tilstandene i Kambodsja for drøye 30 år siden... Her er et annet sted vi besøkte som heter Killing Fields. Her ble mange fanger fra Tuol Sleng fraktet for å drepes. Det finnes 129 massegraver på dette stedet, og det er bare et av mange "killing fields" over hele landet. Det var litt absurd å gå rundt der fordi det så så fredelig og idyllisk ut ved første øyenkast, men en vet at det har vært alt annet enn idyllisk for så mange tusen mennesker...

Her er et tre som stod midt mellom alle massegravene med dette skiltet ved siden av:

Det var veldig rart å reise fra Phnom Penh med alle inntrykkene etter de siste besøkene. Og ihvertfall med tanke på at stedet vi nå var på vei til var et kjent feriested hvor vi bare hadde planlagt å ligge på stranden å nyte livet de neste dagene. Sihanoukville har en helt fantastisk beliggenhet, omringet av strender og nasjonalparker. En av dagene der besøkte Ingrid og meg en av nasjonalparkene, hvor vi var på båttur i rundt 3 timer...

...så søte fiskerlandsbyer...

...gikk tur i jungelen...

...og spiste lunsj på et av husene i en av fiskerlandsbyene. Fantastisk!

Ellers i Sihanoukville nøt vi late dager i solen.

Helt, helt, helt fantastisk!

De siste par dagene har vi vært i Ho Chi Minh. Det har vært en veldig fin avslutning på turen med koselig julekalender, flere spabesøk, besøk på diverse museum (Museum for Tradisjonell Vietnamesisk Medisin - veldig kult! - og Krigsforbrytelsemuseumet - ikke akkurat kult, men veldig lærerikt) og mye god mat. Nå er det like før vi reiser herfra. Det er veldig rart å tenke på! Kribler litt i magen, og har ganske blandende følelser. Gleder med sånn til å komme hjem! Treffe familie og venner. Ingen mygg. Få en fast pris når en skal handle, og kunne stole på at den prisen er riktig. Kjente omgivelser med norskpratende mennesker. Tykk dyne, og ikke bare et laken. Kunne bruke Spotify igjen. Røykeloven. Vanntette hus. Forutsigbarhet. Samtidig som jeg vet at jeg virkelig kommer til å savne mye av det som har vært livet vårt her. Eksotiske omgivelser. Helt overkommelse priser på god restaurantmat. Vietnamesisk kaffe. Dragenfruit, mango og ananas. Lavere terskel for at folk tar kontakt. Merkelig tanke å tenke på at neste gang jeg tar på meg pyjamasen så er jeg i Norge. Norge er så annerledes fra her, det føles som en annen verden. Snart er vi der! Bare en liten svipptur innom Hong Kong og London først :)