Førsteinntrykket av Oslo

Frem til et halvt år siden, argumenterte jeg mot å flytte til og studere i Oslo. Norges største by, med alt av bråk, forurensing og kaos det førte med seg. Den "østlanske" mentaliteten hvor serviceinnstillingen er ikke-eksisterende, og folk ikke smiler tilbake til en på gata. Lite gjennomtenkt byplanlegging hvor stiler krasjer, store murblokker dominerer bybildet og havnen er stengt ut av byen av svære bygninger.

Motargumentene for å flytte til Oslo var forsåvidt gode og reelle, men da det etterhvert ble klart at det var her jeg skulle studere, fant jeg stadig flere positive sider av hovedstaden. At det er Norges største by, vil også si at det er her det finnes mest utvalg, tilbud og aktiviteter samlet på et sted. Og det er ikke noe å undervurdere! I tillegg er Oslo et knutepunkt som mange jevnlig reiser gjennom, som betyr at det ofte kommer besøk og det blir lettere å holde kontakt med folk. 

Etter den første uka ser jeg at dette er et sted jeg kommer til å like! Ting er så lettvint, og alt er så tilgjengelig. På bare disse par dagene har jeg gjort så mye koselig (frokost-, lunsj- og middagsdater med gode venner, skitur i Nordmarka, konserter, Debatten, møter osv.), og møtt så mange koselige folk! I tillegg har jeg funnet tidenes beste bosted - Lagshuset :) Ennå er mye uklart - rommet er ikke fullstendig klart, forelesninger er ikke påbegynt, matlagingsrytmer er ikke helt på plass (har litt problemer med mengdeberegning. I stedet for de tre middagsrettene jeg planla og kjøpte inn til forrige uke, har jeg nå middag for de neste tre ukene!)... Men ut fra denne uka er førsteinntrykket av livet i Oslo helt klart positive :)

Nordmarka. Kjempefint!! Og helt sprøtt hvor tilgjengelig den er byen - bare et par trikkestopp så er en der. Perfekt!