Forrige uke begynte jeg endelig på helsestasjonen. Jeg har vært kjempeheldig, og får være på en helsestasjon med mye graviditetskontroller og fødsler (obsterikk og gynekologi er to av områdene jeg synes er mest spennende innenfor medisinen). I tillegg fungerer den som et fastlegekontor også, så jeg får ta del i en stor bredde medisinske problemstillinger. Det har vært en innholdsrik og spennende uke!
Det er mye å lære. På graviditetskontroller, hvordan høres forskjellen på hjertelyden til barnet og placentablodsirkulasjon ut på dopplerapparat? Når kan hjertelyden til foster tidligst høres? Hva kommer egentlig chloasma av? Vi har mye praksis på medisinstudiet hjemme, men jeg stortrives i å ha hele dager i en klinisk hverdag.
I tillegg til det rent medisinske, så er det også mye å lære av det bolivianske samfunnet gjennom helsestasjonen. Denne første uken er det kanskje fattigdommen som har gjort mest inntrykk. Jeg jobber i en naboby (El Alto), som er merkbart fattigere enn hovedstaden La Paz. Omtrent alle som kommer til konsultasjoner er fattige. Et legebesøk koster 3, 50 bolivianos (omtrent 3 kr). Gjevnlig ganske stramme lukter, og skitne klær. Mange barn er små (feil-/underernært). De gravide er gjerne gravid for 4., 5., 6., 7. gang. Og ofte lever ikke alle barna fra de tidligere svangerskapene.
Mange flotte og sterke møter med pasienter, altså. Jeg er veldig glad og takknemlig for å være her i Bolivia, og ser med glede på de neste månedene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar